Norges mest mangfoldige portefølje

Hva gjør Bane NOR Eiendoms eiendomsportefølje unik?

– Flere av bygningene våre er fantastiske, gamle ­mursteinbygninger som har vært lokomotivstaller eller godsterminaler. I tillegg har vi gamle lagerbygg og mange flotte stasjonsbygninger. Det gir svært varierte og morsomme arbeidsdager med så mange forskjellige typer leietakere, bygninger og eiendommer, sier Tone ­Mjølnerød som er eiendomssjef i avdeling for jernbane­eiendom i Bane NOR Eiendom. Hun har ansvar for all eiendom som ikke er direkte ­tilknyttet togtrafikken, i området Larvik til Drammen. ­Porteføljen har mange eksterne leietakere som stiller høye krav til effektiv forvaltning. I tillegg omfatter den ­tradisjonelle driftsbaser og terminaler. Et godt eksempel er Sundlandsområdet i Drammen, der det er mange ulike aktiviteter. – Her har vi grunnskole, videregående skole, barnehage, innendørs fotballbane og ballettskole. Vi bruker den gamle bygningsmassen og friarealene veldig godt, sier Mjølnerød.

---

Nytt liv i gamle spor

Ved inngangen til 2019 forvaltet Bane NOR Eiendom 3 800 leiekontrakter. Og leietakerne er like mangfoldige som eiendomsporteføljen. – På Sundland har vi blant annet et lite bryggeri som heter Aja. Navnet er nordsamisk og betyr kilde. Nå har de fått godkjent et eget utsalg på Sundland, og er selvsagt å finne på Vinmonopolet også. På ­samme område leier designkollektivet Illegalt Design et stort, gammelt lagerbygg. De jobber med dekorasjon av russebusser, kunstnerisk graffiti og workshops med ungdom. Mjølnerød trekker også frem et fint leieforhold med ­Frelsesarmeen i Tønsberg. Her driver tidligere rusavhengige det flotte bilvaskeriet, kalt Såpa.

Hva skal til for å lykkes med forvaltningen av en så sammensatt eiendomsportefølje?

– Vi skaffer oss god lokalkunnskap gjennom mange ulike informasjonskanaler, og har god kjennskap til bevegelsene i leiemarkedet. Det er avgjørende at vi setter oss godt inn i leietakerens behov, og samler leietakere som har synergier med hverandres virksomheter. En god leietakerinvolvering gir alltid gode, langsiktige resultater. Du må like å være sammen med folk og ikke minst være en god selger, smiler hun.

Mjølnerød synes hun har et fantastisk team med eiendoms­forvalter, arealforvalter og teknisk drifts- og vedlikeholdssjef. De bevarer bygningene gjennom effektiv forvaltning og planlagt vedlikehold, og jobber kontinuerlig med areal- og kostnadseffektivitet til fordel for både leie­taker og Bane NOR Eiendom. – Det beste med jobben min er å møte alle de forskjellige leietakerne og høre historier om det de gjør. Jeg er veldig opptatt av at de skal bli ivaretatt, og at vi tilpasser oss deres bruk og behov til enhver tid. Vi ønsker å kunne legge til rette for gode, langsiktige leieforhold, avslutter Mjølnerød.

---

Tar hele landet i bruk

Hos Bane NOR Eiendom i Stavanger jobber Anna Bang. Hun er eiendomssjef for region sørvest i avdeling for ­stasjoner, og har ansvar for eiendom på stasjoner hvor passasjertogene stopper langs Bergensbanen og Sørlandsbanen. – Det er et veldig mangfoldig arbeid. Vi har alt fra bygg langs Bergensbanen uten veiforbindelse, til jern­banestasjonene i Bergen og Stavanger, sier Bang.

– Hvordan går dere frem for å finne leietakere?

– Det kan være utfordrende. Mange av byggene våre ­ligger i grisgrendte strøk, og mange er i tillegg vernet eller fredet. For å finne gode leietakere må vi tenke alternativt. Det er ikke på finn.no vi finner dem, men snarere via folkesnakk. Vi har god dialog med kommunene og vernemyndighetene, og vi snakker med folk når vi er på befaringer. Slik sprer ordet seg, forteller Bang.

«Langs Bergensbanen og ­Sørlandsbanen er ­porteføljen veldig spredt, og Finse og ­Myrdal har ikke engang ­veiforbindelse.»

Geografien er en annen utfordring. Langs Bergensbanen og Sørlandsbanen er porteføljen veldig spredt, og Finse og Myrdal har ikke veiforbindelse engang. – Det blir en del befaringer, enten for å ha møter med leietakere eller for å prioritere vedlikeholdstiltak. Jeg jobber også i et team som sitter spredt og må samarbeide tross lange avstander. De store avstandene leder også til mange fine møter med ulike mennesker.

– I de små bygdene er det mange som har en tilhørighet til stasjonen, på et eller annet vis, og det er veldig kjekt. De har gjerne en bestefar eller tippoldefar som var stasjonsmester eller som har historier knyttet til det gamle stasjonsbygget. Det skaper lokalt engasjement i bygdesamfunnene. Mange av leietakerne våre er frivillighetssentraler. De driver med alt fra strikkekaféer og dugnadsarbeid til integrering av flyktninger, sier Bang.

På de store stasjonene er det et helt annet marked. Der kan store kommersielle aktører tilby varer og tjenester som de reisende har glede av. – Vi møter veldig mange ulike folk i jobben vår, og da ­hjelper det å være imøtekommende og omgjengelig, avslutter Bang.