Ikke langt fra Norges største knutepunkt for kollektivtrafikk, mellom fredet grunn og Oslofjorden, i Schweigaards gate 33, ligger det nye hovedkvarteret til Bane NOR. Kontorbygget S33, er utviklet av Bane NOR Eiendom. – Vi ønsker å kombinere kommersiell verdiskapning med vårt samfunnsoppdrag, hensynet til miljøet og en dyp respekt for hvor vi faktisk befinner oss. Bygget skal være forberedt på de behovene som kommer, og som vi kanskje ikke kjenner til i dag, forteller Eyvind Skaar som er prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.
Arv og innovasjon
Det høyreiste bygget, med fasade i granitt og glass, speiler seg i bybildet. Nedenfor solcelledekkede vegger tøffer togtrafikken i takt med syklister langs veien. At området rundt den eldste delen av Oslo er i full utvikling, er det ingen tvil om. Å ta vare på arv, og samtidig heve et område med behov for en ny profil, har vært viktig for Bane NOR Eiendom i prosessen.
– En av utfordringene er at vi ligger rett ved et fredet område, med Middelalderparken som nærmeste nabo. Da vi gravde ut tomta måtte vi ta høyde for arkeologiske funn. Vi forholdt oss til NIKU og Riksantikvaren gjennom hele prosessen. Det er viktig både å ivareta tradisjoner og samtidig bidra til å løfte området. Her var det særlig behov for revitalisering og for å skape liv, sier Skaar.
Fleksible mulighetsrom
Han har vært med på prosessen helt fra starten. Å velge løsninger og materialer som gir kvalitet i et livsløpsperspektiv har vært avgjørende. – Det må være arealeffektivt og fleksibelt. Nordmenn jobber mer og mer i team, og ved tellinger har vi kartlagt hvor stor tilstedeværelsen på vårt eget kontor i Oslo faktisk var. Hos oss var den i gjennomsnitt rundt 60 prosent.
En arbeidsplass er kostbar, så ved å gå over til mer aktivitetsbaserte kontorer, hvor ingen har fast plass, får vi en langt høyere utnyttelse av arealet. S33 oppnår BREEAM-NOR-sertifiseringen Excellent, og er i seg selv et miljøvennlig bygg. Det er Skaar godt fornøyd med, samtidig påpeker han at det er vel så viktig å se miljø og bærekraft i en større sammenheng. – Som eiendomsutvikler må en klare å utnytte de mulighetene som ligger i prosjektet, innenfor gitte reguleringer. Å bygge høyt og tett for å utnytte arealet så godt som mulig ved kollektivknutepunkt, er noe av det beste vi kan gjøre miljømessig. I tillegg er det helt nødvendig å tilpasse seg menneskene som skal bruke lokalene, sier Skaar.
