Brendsrudtoppen, Asker kl. 07.00: Det er mandag morgen hos Lise Sunsby og familien på Brendsrudtoppen i Asker. Familien på fire lever en hektisk hverdag, hvor tenåringsdøtrene og deres fritidsaktiviteter står i sentrum. I dag har Lise plutselig litt bedre tid enn hun trodde. Hun sjekker e-post og lager seg en kopp kaffe. – Ikke noe fancy altså, bare vanlig pulverkaffe, sier hun.
Ute blåser det friskt i påvente av våren. To el-biler står parkert ved innkjørselen. Familien foretrekker et sømløst og grønt liv. Om noen minutter skal Lise ta toget inn til jobben i Oslo sentrum.
Norges første jernbane åpnet i 1854. Med årene har jernbanedriften blitt mer arealeffektiv, og den har ikke lenger behov for like store områder som før. I tillegg har godshåndteringen, som tidligere foregikk på stasjonene, blitt flyttet til egne godsterminaler.
Bygger for det gode liv
De frigjorte arealene ved stasjonene er naturlige utgangspunkt for Bane NOR Eiendoms knutepunktutvikling. Her utvikles nytt byliv med en stedstilpasset blanding av arbeidsplasser, boliger, handel, hoteller og offentlige byrom. Bane NOR Eiendom vil skape verdier for dem som bor og arbeider ved knutepunktene, og gjøre det enklere og mer attraktivt for dem å reise kollektivt.
Veien ned til Asker stasjon tar i underkant av 10 minutter, litt lenger dersom det er mye trafikk på E18. Å sitte i tettpakket bilkø flere timer om dagen er en hverdag Lise ikke hadde holdt ut. Hun svinger lett på rattet da hun oppdager en ledig parkeringsplass ved den nærmeste av de tre pendlerparkeringsplassene tilknyttet stasjonen.
– Dette var skikkelig flaks. Vanligvis må man være her mye tidligere for å få plass på denne som ligger nærmest, sier Lise. Som sjef for eiendomsfaglig seksjon i Bane NOR Eiendom er hun hver dag sin egen testperson for en sømløs reise fra knutepunkt til knutepunkt.
Gode knutepunkt knytter jernbanen sammen med et stort utvalg av andre miljøvennlige transportløsninger. Det skal være enkelt for folk å reise dør-til-dør. Ved flere stasjoner tilbys de reisende nå sykkelhotell og bysykler, og delebilordning blir også prøvd ut noen steder. Dette er eksempler på nye mobilitetsløsninger som gir reisende større fleksibilitet og valgfrihet, og som vi vil se mer av i årene framover.
I Hollenderkvartalet i Gamlebyen i Oslo ga kommunen Bane NOR Eiendom dispensasjon fra parkeringsnormen og fikk etablere en bildelingsordning som alternativ til parkeringsplasser. Og i bydelen Bjørvika ved Oslo S benytter 90 prosent av dem som jobber her, kollektivtransport, gange eller sykkel.
Bygger for miljøet
Som eier av en av Norges største og mest mangfoldige eiendomsporteføljer, har Bane NOR Eiendom et stort ansvar for å redusere eget miljøfotavtrykk. I 2018 vedtok de en miljøstrategi som er styrende for hele virksomheten, og som støtter opp under nasjonale og globale klimaforpliktelser.
Asker stasjon kl. 07.23: Lise pakker skjerfet godt rundt seg før hun går ut av el-bilen. Hun finner frem mobilen og minner seg selv på at hun må huske å skifte registreringsnummer i pendler-appen. Hun låser bilen, dobbeltsjekker at den faktisk er låst, slenger tøynettet over skulderen og går med faste skritt mot togstasjonen. Den målbevisste gangen hennes blandes inn med andres raske joggeskoskritt.
– Ingen rutinert pendler bruker høye hæler til og fra kontoret, gliser hun.
Bane NOR Eiendom ønsker å bidra til et klimanøytralt samfunn ved å skape attraktive kollektivknutepunkt, utvikle bærekraftige bygninger og forvalte alle bygg på en miljøvennlig måte. Ambisjonene følges opp ved å måle blant annet vannforbruk, energiforbruk og CO2-utslipp. De stiller miljøkrav til alle leverandører og har implementert miljørutiner i styringssystemet.
Det går tog fra Asker til Oslo S hvert tiende minutt i rushtrafikken. Togturen tar 22 minutter. Får hun sitteplass, tar Lise frem laptopen. Står hun, skriver hun e-post fra mobilen. Inne på toget er det stille. Folk driver med sitt. Lise ser ut av vinduet og vet nøyaktig hvor i ruten hun er til enhver tid. Hun flytter seg høflig når folk går av og på.
Hjemturen bruker Lise til å slappe av og tar seg gjerne en lur før resten av dagen fylles med innkjøp, middag og tenåringsdøtre.
Ved å ta gode valg rundt utforming, materialvalg, energibruk og konstruksjon, skapes verdier for miljøet, brukerne av bygget og fremtiden. I Hollenderkvartalet har Bane NOR Eiendom ferdigstilt det første BREEAM-NOR-sertifiserte boligprosjektet i Norge.
De 62 leilighetene er bygget etter passivhusstandard og fasaden består av resirkulert aluminium. Det nye kontorbygget i Schweigaards gate 33 er bygget i materialer med lang levetid og oppnår sertifiseringen BREEAM-NOR Excellent. Her er taket og fasaden mot sør dekket av solcellepaneler, og heisene produserer energi når de går nedover.
Bygger for framtida
Å bygge i henhold til BREEAM handler ikke bare om samfunnsansvar, men også om å dokumentere de valgene man tar underveis. Finansmarkedene velger i stadig større grad å prise inn klimarisiko i kreditt og investeringer. Prising av klimarisiko vil gjøre det mer lønnsomt å bygge for bærekraft og miljø, og mer ulønnsomt å bygge og eie mindre bærekraftige og energieffektive bygg.
Oslo S kl. 07.51: Toget ruller sakte inn på Oslo S. Folk pakker sammen øretelefoner og aviser, legger laptoper i vesker og vrenger diskret på seg ytterjakker. Det hele skjer i et mønster, i én sammensatt bevegelse. Det ventes på tur i midtgangen, men ingen stresser og presser seg frem. Dørene åpnes og joggesko går i samme takt, men i ulike retninger. Lise følger på, svinger først mot høyre, men ombestemmer seg når hun ser hva klokken er.
– Ett tog tidligere enn planlagt er lik nytraktet kaffe på Upper Crust!
Statistisk sentralbyrå forventer at vi blir seks millioner innbyggere i Norge innen 2040. Oslo alene vil vokse med 20 prosent, til 815 000 innbyggere. I Norge er det ikke mangel på plass. Det handler mer om å utnytte arealene til å skape noe som er bedre enn det som var. Det handler om å bygge smartere og ta hensyn til miljøet. Bane NOR Eiendom er opptatt av å bygge med materialer som sikrer at bygningene blir stående lenge, helst i 200 år. Like viktig er det å bygge fleksible bygg med materialer som kan demonteres og gjenvinnes, slik at kommende generasjoner lett kan tilpasse dem til sine behov.
S33, Oslo kl. 08.08: Undergangen, som knytter plattformene sammen, leder Lise til en trapp opp på plattform 3. Med en kaffe «to go» i den ene hånden og dagens arbeidsoppgaver hengende over skulderen, møter Lise en kollega. Det utveksles hei og en kjapp prat om et felles møte de skal i senere på dagen. Akrobaten, den hvite gangbroen som går over togsporene, med Barcode i den ene enden og Schweigaards gate i den andre, gir full oversikt over knutepunktet som binder hele Oslo sammen.
– En snarvei som gjør livet som pendler enda enklere, smiler Lise før hun løper inn døren til arbeidsplassen i Schweigaards gate 33.