Den norske jernbanen ble i stor grad bygget i siste halvdel av 1800-tallet. Sammenlignet med andre land i Europa var Norge sent ute. Men da vi først begynte å bygge, vokste togstrekningene i et rasende tempo, tross et krevende landskap. Og i samme tempo ble stasjonene bygget – over 160 togstasjoner i løpet av tjue år, fra 1862 til 1882. – Til å være nyttebygninger var stasjonene forseggjort og i høy kvalitet, forklarer Mari Hvattum, professor i arkitekturhistorie.
Norges fremste arkitekter
Det var de beste av de beste arkitektene som fikk oppgaven med å tegne stasjonsbygningene. Bull, Schirmer, von Hanno og Due. Beliggenheten, bruksområdet og pengesekken la føringer for stasjonene, men den arkitektoniske kvaliteten skulle ikke fravikes.
Så hvor hentet Norges fremste arkitekter inspirasjonen fra da de skulle skape landets nye praktbygg? Fra ferdige mønsterbøker fra Europa. De brukte sine historiske forbilder til å danne en stemningspalett for et moderne Norge. Stilvariasjonen ble derfor stor. En stasjon ble bygget i en klassisk stil, en annen i gotisk. Det var til stor irritasjon for modernistene, ifølge Hvattum. – De ville finne en stil for en ny tid, men det brydde arkitektene på 1800-tallet seg lite om, utdyper hun.
Et ideal
Men i den historiske arkitekturen var det mulig å spore en ny epoke. Nå ble snekkeren i større grad byttet ut med et moderne sagbruk. Før var det snekkere som skar ut sirkelverk for hånd, nå klarte sager å gjøre den sammen jobben. Elementer ble standardisert, og mange av togstasjonene i tre, som finnes i distriktene, ble levert som ferdige byggesett.
De tyske og alpine trekkene som preget de europeiske mønsterbøkene, preget nå også den norske landsbygda – en rød låve akkompagnert av et hvitt hus i sveitserstil. Samme stil som togstasjonene. – Jernbanearkitekturen har hatt en større virkning på norsk byggeskikk enn vi tror. Stasjonene var et av de få offentlige bygningene som ble bygget på bygdene. De ble et ideal som var lett å kopiere, sier Hvattum. Det var det flere som så på som et problem.
«Jernbanestilen er smittsomt», mente Nicolay Nicolaysen, som var Norges riksantikvar på slutten av 1800-tallet. Til tross for at arkitektene tviholdt på historiske røtter, er jernbanestasjonene et utstillingsvindu for at Norge hadde blitt moderne, mener Hvattum. – Jernbanehistorien er et essensielt kapitel i moderniseringen av Norge. Historien kan fortsatt leses i form av fysiske spor. Stasjonen og linjene finnes fremdeles, sier hun.